17 mai 2020 i Nybygda

17 mai 2020 ble ikke slik vi er vant til, men noen tradisjoner kunne en ikke komme utenom. Med alle smittevernhensyn til godt til etterretning kunne Bli’ i Nybygda ønsker velkommen til flaggheising på klubbhuset klokken 08:00. I år ble det notert rekord med tett oppunder 40 stykker tilstede. Ved flaggheisingen sang en Nybygda-Sangen og Ja vi elsker. Det er alltid en veldig høytidelig når begge disse sangene blir fremført, og ikke bare hos en , men hos mange kan en skimte en tåre i øyekroken. Etter flaggheising og sang ble de fremmøtte siden været ikke inviterte til “ute-kaffe”, invitert inn på klubbhuset til kaffe og kringle. Her fikk de i tillegg høre dagens ord fra Halvard Olestad.

Her kan du lese dagens tale :

Kjære sambygdinger! Gratulerer med dagen!

Vi har nok en gong, tradisjonen tro, heist flagget i den lokale flaggstånga, børi som dugnad i frå gammelskola. En stor og tradisjonell dag, vart plutselig i år en tanke utradisjonell. I coronaens varetekt blir dagen både neddempet og ænnsless.

Nok en gong skulle vi feire friheta, men friheta var itte gammellik seg. Den hadde plutselig fått et haleheng med restriksjoner. Her på bærjet har vi nå vøri bortskjæmt med sammenhengende 75 år i fred og frihet. Så fekk vi, nærmest over natta, føle på at frihet itte er noen selvfølge. En usynlig fiende som itte brydde seg om lændegrenser og forsvarsmakt, innvaderte ælt frå skiturister tell sjukehjem. Friheta vart sætt på vent, og innbyggera vart invitert på dugnad.

Her oppi bygden har vi æller vøri skræmt ta dugnad, så den varsle og innskrenke friheta, datt helt naturlig på plass oppi her ått øss. Det ska innrømmes at je itte har de nøyaktige talla førr smittetilfeller i Mausetkretsen, men je antar dom er tilnærme null, i og med at folkehelseinstituttet itte har brydd seg med så lokale smittemålinger. Kretsens og norges eldste nålevende innbygger på 110 år, har heller itte vøri registrert med så mye som ei lita hostekule.

Det er mange fordeler med å bo grisgrendt. Det å ha såpass lang væg ått naboen at coronaen har slæpt taket før du når fram på tråppa hass, kæn itte kælles førr noe ænna enn en stor fordel.

Men døgnbaserte nyhetssendinger om smittefare og risikogrupper nådde fram, sjøl oppi bygda ått øss. Med frykt som bivirkning.

Tenkj om kænskje….ja tenkj om det du…!

Friheta hadde etter såpass mange sammenhengende år tatt bolig i øss, og hu hadde begynt å bli en selvfølge. Det er ei farlig sovepute å oppdage innskrenke frihet.

Det vart hytteforbud, stengte skoler, konkurser, permitteringer og usikkerhet.

Å henn hadde friheta tatt vægen! En vis mænn har en gong sagt noen kloke ord. Je minnes itte i farten åkken som sa dom, men je minnes det var en mænn. Og je kæn med sikkerhet si at`n itte var ifrå Nybygden.

Hæn sa det slik:» Om du ska kjempe førr friheta lyt du gjøra det mens du enda har frihet. Når friheta er tapt, kæn det vara førr sent.»

Den frihetsberøvelsen vi ælle fekk føle på nå i vår, var vi dårlig forberedt på. Den overrumple øss brått og brutalt, da vi hadde sovende vakt.

I dag er det atter sjølveste frihetsdagen. Den lyt bære avfinja seg med at den i år blir feire med et visst preg ta unntakstilstand. Vi lyt ælle føle på frihet under ansvar.

Førr egen del lyt je føye tell at je er nok itte den som har lidd mest under frihetsberøvelsen. Je har nemlig ingen stor trang tell å oppsøke store menneskjemengder. Je nyte mye heller alenetid på en furustubbe med lang horisont mot kvitkledte snaufjell, der Skreiafjella spele seg i asurblått Mjøsvatten. Der ligg friheta mi, og den har ingen pandemi klart å forstyrre. Je trur likevæl at vi ælle har litt godt ta å føle på at frihet itte er noen selvfølge. Det er viktig å tenkje over – itte bære på 17.mai, men som små tankestreif hår eneste fredfylte dag.

Halvard avsluttet til slutt med et eget dikt “Stillhet”

Den stilleste synda`n som ingen har sett
har lænde forsiktig ått meg.
Hør nordavind blæs på sin hese kornett
Den leker og småbrisker seg.

Den nyeste synda`n har ankret tell kai
og lænde forsiktig ått meg.
En granmeis har bråttom en syndag i mai
Er noen som venter på deg!

Den iskælde synda`n har vakne tell liv
og lænde forsiktig ått meg
Et solstreif når arket, her je sitt å skriv
som snart veks seg frodig og brei.

Den fineste synda`n så skyfri og klar
har lænde forsiktig ått meg
Og der flaug det sænn`lig et linerlepar
i motvind med huggu på snei.

Den solvakre synda`n tok friheta med
og lænde tell lænds og tell sjøss.
Sjå flagget i vind mot et grønt bjørketre
som vinke tellbars att ått øss…..

Takk førr oppmerksomheten og gratulerer med frihetsdagen!

Foto : Lillian Lunde

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.