1861-1899

Vi starter historien i år 1861. Da ble Furnes anneks delt inn i 6 skolekretser. To av disse kretsene var det som i dag er Mauset krets. 5. krets hadde i begynnelsen lokale på Åset i Nybygda. Her gikk det skolebarn fra en rekke bruk som i dag er helt borte. Nevnes kan Berget, Bjønndalen, Åsberget, Aspelund, Sandbakken, Nordsvea, Holsbakk, Langsvea, begge Svebrukene, Rønningen, Aspelia, Bekkelund, Karlstad etc.

Den andre kretsen, 6. krets, hadde lokale på nedre Gullskjeggerud, og hadde skolebarn fra Nordåsen og Djupdalen.

Allerede i 1863 kom det forordning om ny kretsinndeling, og da ble Mausetkretsen mer lik den vi kjenner i dag, med utstrekning fra Sørum og Gullskjeggerud-gardene i sydøst, Spikdalsgardene, Prestsæter-gardene og alle bruk nord for dette.

I år 1883 ble det valgt ei nemnd til å ordne med kjøp av skolejord og skolehus.

Skolen som startet med lokale på Åset, hadde i mellomtiden holdt hus på den rosemalte salen på Mauset Søndre. Men nå var det dags for eget skolebygg. Etter mange og lange diskusjoner mellom nybygdinger og nordåsninger om hvor skolen skulle ligge, ble det etter mange år en løsning begge parter var fornøyde med.

Det ble bestemt at skolen skulle ta i bruk en tomt som kommunen kjøpte i 1894, med tanke på skolested for kretsen, nemlig Krogen. Bygginga tok så til i 1896, og skolen stod klar i 1898.

1900-1945

De nærmeste årene utviklet skolen seg videre. Det ble flere barn i kretsen, og i 1904 ble det avholdt to kretsmøter med søknad om å få utvide skolen til firedelt.

Dette ble innvilget.

I 1912 var elevtallet så stort at det ble bedt om 6-delt skole. Dette gjorde sitt til at det ble plassproblemer, for skolen hadde bare to klasserom. Derfor ble det fra 1913, igjen leid skolelokaler på Mauset Søndre. I budsjettet for 1916 ble det så avsatt penger til et nybygg på Mauset skole. Nybygget stod så ferdig i 1918, med ca bygge sum på kr 10.000,-.

I 1927 startet på mange måter en ny epoke for skolen. Hovedlærer gjennom 42 år, Johannes Mauset, overlot roret til da 30 år gamle Ole Anker Gundersen. Han kom fra Øksnes i Vesterålen, og mange var spent på den nyankomne.

Det viste seg snart at Gundersen var en dyktig, framsynt og drivende lærer. Han stilte store krav til elevene, og noen var det nok som syntes han var for kravstor og streng.

I 1929 ble A.C. Backe ansatt som skolens første vaktmester.

1946-1979

Gundersen var ved Mauset skole frem til 1948. På denne tiden ble Mauset-skolen kjent som en svært god skole med meget gode eksamensresultater. Gundersen ble derfor kjent som en svært dyktig lærer, og han ble også ”skoleleder” for skolene i Furnes. Det bør dog nevnes at det gode forholdet mellom Gundersen og bygda ble svært svekket under krigen, da hans NS-sympatier kom for dagen.

Etterfølgeren til Gundersen het Ivar Lillehaug. Han tok til da i 1948.

I løpet av tida 1885 til 1947 ( hele 62 år) hadde det altså vært bare to skolestyrere på Mauset.

Skoletida ble i perioden etter krigen utvidet. Lengden av skoleåret økte og antall dager i uka økte. Engelsk ble også etter hvert innført, først som et frivillig fag. Ivar Lillehaug var skolestyrer fra 1948 til 1956. I denne tiden fikk skolen de største barnekullene skolen noen gang har hatt. Da de møtte på skolen høsten 1952, var det til sammen 32 elever i 1. klasse.

I 1959 ble det i kommunen åpnet for å drive forsøk med 2-årig ungdomsskole, altså 7 + 2 år. Det var imidlertid gitt muligheter for en romslig overgangsperiode for kommunene, og Mauset skolekrets var en av de aller siste i Norge der ni-årig grunnskole ble innført. Før den tid gikk nesten alle over til fortsettelsesskolen. Denne hadde en teoretisk og en praktisk ettårig linje. Etter at politikerne landet på en 6-årig barneskole og en 3-årig ungdomsskole, så gikk det siste 7. trinnet ut med eksamen fra Mauset skole i 1975.

Den utvidede skoletida, store årskull og nye lærerplaner gjorde at den gamle skolebygningen ble igjen for liten. Skoleplassen var også for liten.Ny skole presset seg fram.Flere alternativer ble drøftet, og løsningen ble det billigste alternativet. Skolen ble flyttet over veien, og en del av skolejorda ble lekeplass. Ny kjeller/ underetasje ble bygd ferdig, og sommeren 1961 stod skolen klar i ny utgave. Denne inneholdt nå kroppsøvingsrom, materialrom og fyrrom. I tillegg ble det så bygget på til trappeoppgang, toaletter, kontor og lærerværelse. Et av klasserommene ble også gjort om til kombinert skolekjøkken/ håndarbeidssal.

I 1964 ble de ”tre” gamle kommunene Furnes, Nes og Ringsaker slått sammen. Skolestrukturen ble sett på med nye øyne, og innstillingen ble som ventet:Mauset skole skulle nedlegges. Elevene skulle overflyttes til Kylstad skole.

Alle foreldrene i Mausetkretsen kjempet nå for skolen sin, og argumentene for å opprettholde skolen var sterke. Det endte derfor med at Mauset skole ble opprettholdt.

I årene som fulgte slet skolen med lite plass og store klasser, og etter skoletidsutvidelser og lørdagsfri, var romsituasjonen helt uholdbar. Kroppsøvingsrommet ble brukt til klasserom. Bibliotekrommet var opptatt av klasse hele tida, og grupperom fantes ikke. Med et nedleggelses-spøkelse over hodet var det vanskelig for kretsen å fremme forslag om utvidelse. Årene gikk, og midt på 70-tallet ble det i ny reguleringsplan avsatt tomt til skole i Nybygda. Imidlertid skjedde det ingenting.

1980->

I 1980 var situasjonen såpass uholdbar at man tok saken opp med skolesjefen på bredt grunnlag. Økonomien i kommunen var imidlertid trang, og mange steder var det verre enn på Mauset. Årene fortsatte å gå, og mot slutten av 80-tallet ble så kravet om utbygging på Mauset fremmet igjen. Møter i kommunen ble holdt, og Mauset kom stadig høyere på kommunens prioriteringslister for skoler som skulle utbygges. I Mausetkretsen var nå spenningen svært stor, for avisene la ned og bygde ut skolen ”annenhver uke” i den påfølgende tida.På skolestyremøte i 1993 ble det så endelig vedtatt at Mauset skole skulle bygges ut. Ingen i kretsen turde å rope hurra, før gravemaskinene inntok skolegården en augustdag i 1995.Den 9. november i 1996 ble det offisiell åpning av ”nyskolen”.I jubuleumsåret 1998, (100 år), fremstod Mauset skole som kanskje det mest moderne og beste skoleanlegget i kommunen. Nå består anlegget av en ny flott gymsal, flott bibliotek, personalavdeling, stort grupperom, og ikke minst nytt og trivelig skolekjøkken.Imidlertid har skolestrukturen vært i stor fokus igjen, og skoledebattene i kommunen har vært mange og lange. Skoler er lagt ned, og flere er vedtatt lagt ned den nærmeste tid. Det er helt tydelig at de små grendeskolene skal bort.Mauset skole har vært nevnt som nedlagt nok en gang, til tross for at skolen nå er av ypperste klasse.Argumentet for nedleggelse er mange, blant annet for få elever. Det er i dag totalt ca. 80 elever ved skolen, og skolen opplevde et aldri så lite lyspunkt høsten 2002, da 22 stykker begynte i 1. klasse.Den nye skolestrukturen har imidlertid gjort sitt til at Brumund og Mauset skole har blitt en enhet. Det vil si at de har felles budsjett og styres av en enhets-leder, som også er rektor ved Mauset skole.Hva som kommer til å skje med skolen i framtida er umulig å spå. Skolen vil nok fortsatt bli nevnt nedlagt, men når?Uansett er vi stolte av skolen vår i dag, og vi får gledes over hvert år den består.

REKTORER VED SKOLEN FRA 1885 til i dag 2004.

1885 – 1927 Johannes Mauset
1927 – 1948 Ole Anker Gundersen
1948 –1956 Ivar Lillehaug
1956 – 1958 Ottar Stordal
1958 – 1961 Edvin Hjelle
1961 – 1964 Jostein Solbakken
1964 – 1968 Olav Jan Settem
1968 – 1986 Johann Magnus Stavenes1986 – Leif-Gunnar Sørlien

Kildeopplysning:Mauset skole 100 år. Jubileumshefte skrevet av Leif-Gunnar Sørlien.

Utdrag er klippet sammen av Vidar Fredlund.